fredag 26. november 2010

Overjordisk!

Dette tror jeg må være min favorittsang gjennom alle tider, uansett band, årstid, trosretning eller vindretning. Denne sangen av The The representerer ALT som er bra med Matt Johnson og hva han legger i musikken. Her bygger han sakte, sakte opp, maler litt og litt mer i lydbildet; en rytmegitar her, munnspill der, pustelyder, herlig tekst, Johnny Marr på gitar (gitarist fra The Smiths) (også mannen bak filmmusikken til Inception), samt en killer bassline. Denne sangen MÅ bare spilles så høyt du tør. Gravitate to me.

torsdag 25. november 2010

Just dance!

Apollo 440 er et Liverpool (er de røde eller blå?) band med en haug med remixes og hitsingler på samvittigheten. De har laget musikk til filmer, reklamesnutter og selvfølgelig plater.  Denne sangen er det bare å spenne på seg danseskoene til. Vær så god, Hustler Groove!

torsdag 18. november 2010

Oh Yeah

Prince fjerner vissnok alle videoene sine på Youtube, så de jeg la ut tidligere er nå forsvunnet. Får legge ut denne som viser til fulle hvilken eminent gitarist mannen er. Her har du Tom Petty, Dhani Harrison (sønnen til George), Jeff Lynne (tidligere ELO) og jeg tror også det er Steve Winwood på orgel som fremfører George Harrison sangen While My Guitar Gently Weeps. På gitar, uten å behøve å synge en strofe, der finner du Roger. Denne sangen når nye høyder fra ca. 3:30. Lytt og nyt.



onsdag 10. november 2010

Musiq - Just Friends (Sunny)

Andre sang fra Musiq Soulchild fra samme album. Dette er "Just Friends (Sunny)" som handler om det å være forelsket. Flott låt med røttene dypt plantet i gammel soul. Her er det ingen gangstere med negativt kvinnesyn, fete gullkjeder/tenner, store biler (han cruiser faktisk rundt i en "halvloff") og tøff i pysjamas holdning.


Spirituelt

Taalib Johnson, bedre kjent som Musiq Soulchild er en flott eksponent for silkemyk neo soul og har blant annet artister som Stevie Wonder, Ray Charles og Billie Holiday som sitt forbilde. Første album kom i 2000 og jeg har lagt ut to musikkvideoer fra  dette albumet, Aijuswanaseing, her. Først ut her er sangen "Love" som handler om gud (sangen het originalt Lord men Musiq mente han ville nå et bredere publikum hvis sangen het Love).


torsdag 4. november 2010

Napper det ikke i foten her er du mest sannsynlig død!



Funkadelic. Et av George Clintons mange band hadde som etos å bevise at et sort band kunne spille heavy med psykedeliske gitarsoloer (soli?). "One Nation Under a Groove" er imidlertid ikke en slik låt. Dette er noe av det mest funky noen sine laget. Handclaps. Fet synthbass. Suggestivt. Til sammen en herlig symbiose av ren funk skapt på 70-tallet men like herlig i dag. Dette er en 12 tommer versjon. Spill og legg merke til hvordan hodet plutselig begynner å vugge, kroppen beveger seg og føttene får eget liv. Blir ikke kulere enn dette :-)



onsdag 3. november 2010

Emilie Autumn - I Want My Innocence Back

Sterk kost fra amerikansk dame, Emilie Autumn. Hun blander burlesque, goth og industrisynth med noen meget mørke tekster. Mulig tekstene kommer som en følge av hennes diagnose som bipolar/manisk depressiv. Denne låten, "I Want My Innocence Back" handler om voldtekt og misbruk, men er alikevel mulig å like for sin spennende melodi og spesielle stemning.

Emerson, Lake & Palmer / Still... You Turn Me On / 1974 California Jam

70-tallet var progrockens storhetstid og ingen var større enn Emerson, Lake & Palmer. Tre eminente musikere med bakgrunn fra band som The Nice, King Crimson og Atomic Rooster. Konseptet var spesielt siden de i utgangspunktet ikke hadde en gitarist i bandet (selv om Greg Lake også spiller gitar, som på dette klippet). Musikken var en blanding av progrock og klassisk musikk. Ved nyskapninger både innen synth (Keith Emerson), og trommer (Carl Palmer med noen beist av elektroniske trommer som etter sigende veide nærmere to tonn) og stemmen/bassen til Greg Lake skapte de til tider magiske øyeblikk. Klippet her er Still.... You Turn Me On fra en live opptreden i 1974 hvor det kun er Greg Lake med gitar (så ganske utypisk). Melodien holder i lange baner og er en av mine favoritter.