Utforsk dine mørke sider

Alan Wilder var musikeren i Depeche Mode som ikke fikk nok medbestemmelse i låtskrivingen, dermed sluttet han og jobbet fulltid på sideprosjektet sitt, Recoil. Musikken er ofte veldig mørk, suggererende og til tider ganske ubehagelig å høre på (spesielt noen av tekstene). Breath Control handler om å pushe sexuelle grenser. Her gjennom kvelning, selvpåførte kuttskader m.m. Dette er likevel ganske besnærende og det blir aldri kjedelig å høre på musikken til AW. Anbefales på det varmeste for deg som også lytter på tekst og ikke bare melodi.

Overjordisk!

Dette tror jeg må være min favorittsang gjennom alle tider, uansett band, årstid, trosretning eller vindretning. Denne sangen av The The representerer ALT som er bra med Matt Johnson og hva han legger i musikken. Her bygger han sakte, sakte opp, maler litt og litt mer i lydbildet; en rytmegitar her, munnspill der, pustelyder, herlig tekst, Johnny Marr på gitar (gitarist fra The Smiths) (også mannen bak filmmusikken til Inception), samt en killer bassline. Denne sangen MÅ bare spilles så høyt du tør. Gravitate to me.

Just dance!

Apollo 440 er et Liverpool (er de røde eller blå?) band med en haug med remixes og hitsingler på samvittigheten. De har laget musikk til filmer, reklamesnutter og selvfølgelig plater.  Denne sangen er det bare å spenne på seg danseskoene til. Vær så god, Hustler Groove!

Oh Yeah

Prince fjerner vissnok alle videoene sine på Youtube, så de jeg la ut tidligere er nå forsvunnet. Får legge ut denne som viser til fulle hvilken eminent gitarist mannen er. Her har du Tom Petty, Dhani Harrison (sønnen til George), Jeff Lynne (tidligere ELO) og jeg tror også det er Steve Winwood på orgel som fremfører George Harrison sangen While My Guitar Gently Weeps. På gitar, uten å behøve å synge en strofe, der finner du Roger. Denne sangen når nye høyder fra ca. 3:30. Lytt og nyt.

Musiq - Just Friends (Sunny)

Andre sang fra Musiq Soulchild fra samme album. Dette er "Just Friends (Sunny)" som handler om det å være forelsket. Flott låt med røttene dypt plantet i gammel soul. Her er det ingen gangstere med negativt kvinnesyn, fete gullkjeder/tenner, store biler (han cruiser faktisk rundt i en "halvloff") og tøff i pysjamas holdning.

Spirituelt

Taalib Johnson, bedre kjent som Musiq Soulchild er en flott eksponent for silkemyk neo soul og har blant annet artister som Stevie Wonder, Ray Charles og Billie Holiday som sitt forbilde. Første album kom i 2000 og jeg har lagt ut to musikkvideoer fra  dette albumet, Aijuswanaseing, her. Først ut her er sangen "Love" som handler om gud (sangen het originalt Lord men Musiq mente han ville nå et bredere publikum hvis sangen het Love).

Napper det ikke i foten her er du mest sannsynlig død!

Funkadelic. Et av George Clintons mange band hadde som etos å bevise at et sort band kunne spille heavy med psykedeliske gitarsoloer (soli?). "One Nation Under a Groove" er imidlertid ikke en slik låt. Dette er noe av det mest funky noen sine laget. Handclaps. Fet synthbass. Suggestivt. Til sammen en herlig symbiose av ren funk skapt på 70-tallet men like herlig i dag. Dette er en 12 tommer versjon. Spill og legg merke til hvordan hodet plutselig begynner å vugge, kroppen beveger seg og føttene får eget liv. Blir ikke kulere enn dette :-)

Emilie Autumn - I Want My Innocence Back

Sterk kost fra amerikansk dame, Emilie Autumn. Hun blander burlesque, goth og industrisynth med noen meget mørke tekster. Mulig tekstene kommer som en følge av hennes diagnose som bipolar/manisk depressiv. Denne låten, "I Want My Innocence Back" handler om voldtekt og misbruk, men er alikevel mulig å like for sin spennende melodi og spesielle stemning.

Emerson, Lake & Palmer / Still... You Turn Me On / 1974 California Jam

70-tallet var progrockens storhetstid og ingen var større enn Emerson, Lake & Palmer. Tre eminente musikere med bakgrunn fra band som The Nice, King Crimson og Atomic Rooster. Konseptet var spesielt siden de i utgangspunktet ikke hadde en gitarist i bandet (selv om Greg Lake også spiller gitar, som på dette klippet). Musikken var en blanding av progrock og klassisk musikk. Ved nyskapninger både innen synth (Keith Emerson), og trommer (Carl Palmer med noen beist av elektroniske trommer som etter sigende veide nærmere to tonn) og stemmen/bassen til Greg Lake skapte de til tider magiske øyeblikk. Klippet her er Still.... You Turn Me On fra en live opptreden i 1974 hvor det kun er Greg Lake med gitar (så ganske utypisk). Melodien holder i lange baner og er en av mine favoritter.

Fin, enkel poplåt

Broken Bells er en duo bestående av Brian Burton (bedre kjent som Danger Mouse som du kan finne sammen med Sparklehorse i denne bloggen) og James Mercer. De to traff hverandre under Roskildefestivalen i 2004 og var fan av hverandres tidligere arbeid. Et samarbeid begynte og i mars i år (2010) kom første album under bandnavnet Broken Bells. Ytterligere samarbeid er vissnok på gang, så dette er et band jeg skal følge videre. Her har du "The Ghost Inside".

Smoooooooth

For å fortsette med mannlige soul artister som fortjener oppmerksomhet presenter jeg Calvin Richardson. Han har holdt på som artist siden 1999 og fremfører her "More Than a Woman" (nei, ikke Bee Gees utgaven) som originalt ble fremført av Angie Stone i 2001. Melodien her er fra albumet 2.35 PM (som er tidspunktet Calvins sønn ble født like før albumet ble ferdigstilt) fra 2003.

Litt reinspikket kjærleik

Jeg synes jeg må slå et lite slag for mannlige soul artister. De har ikke gode forhold her i Norge og blir sjelden eller aldri nevnt selv om det finnes mye bra der ute.

En av de bedre, nyere soul artistene er Usher Raymond IV, bedre kjent som Usher. Denne Atlanta fødte musikeren, danseren og skuespilleren lager til tider soul som er helt på høyde med hva som ble laget i soulens glansperiode. Hør bare på denne sangen, "Here I Stand". En ekte kjærlighetssang med en flott melodi og nerve. Av kommentarene å lese på youtube er det tydelig at mange benytter denne i sitt eget bryllup!

En liten pop perle

Gruppen Zero 7 spiller stort sett trip-hop/lo-fi, og består av to karer fra London. De benytter ofte gjestemusikere/vokalister, som på denne låten, Today, hvor José González synger og spiller gitar. Forsøkte å finne en fin live versjon, men det var ikke så bra så her er studioutgaven akkompagnert av noen flotte fotografier.

Fin melodi

LCD Soundsystem startet i 2001 i New York. Kaller musikkstilen for dance-punk, men dette høres ut som god, gammel synthpop hvor melodien står i sentrum.

Smooth

Tre absolutte legender innen jazz, George Duke, Lee Ritenour og Marcus Miller, fremfører George Dukes låt "It's On" fra albumet "After Hours" (1998). Dette låter rett og slett veldig behagelig.

Ikke ny - men må høres!

Elbow fra Manchester (æsj) har holdt på i 20 år, men er ikke så godt kjent her hjemme. Ganske urettferdig vil jeg si. De slapp sin første LP i 2001 og har vunnet et utall priser i England.

Denne sangen, "Mirrorball" er fra deres nyeste album "The Seldom Seen Kid" fra 2008. Rett og slett en nyyyyyydelig sang som Peter Gabriel har laget en egen versjon av på sitt siste album.

Gammel musikk blir ny

Brian Wilson, den gamle surfelegenden fra The Beach Boys har nylig sluppet en cd hvor han tolker Gershwin låter. Denne høres akkurat ut som noe The Beach Boys kunne ha hostet opp i deres glansdager.

Japan goes to Brazil

Hjemme hos Antonio Jobim finner du Ryuichi sammen med Jaques og Paula Morelenbaum. Musikken passer kanskje bedre til en annen årstid en den vi går inn i nå, men dette blir aldri feil å høre på.

Fin poplåt

Fin liten poplåt fra Jack Johnson. Slapp sitt første album i 2001. Når han ikke er musiker er han surfer. Bor på Hawaii.

Bad boy

Rick James. Født i Buffalo, NY med en far som forlot kone og syv barn, med en mor som ble tatt for tyveri rømte Rick James som 15-åring inn i forsvaret. Når det ble klart at han muligens skulle sendes til Vietnam stakk han til Canada. Der startet han flere band (blandt annet et hvor Neil Young var med i) uten suksess. Inntil 1978 hvor albumet "Come Get It" med singelen "You And I" ble en stor hit. Han skapte seg en egen sound som han kalte "punk funk".

Året etter slapp han albumet "Bustin' Out Of L-Seven" (som var Buffalo) hvor jeg har hentet tittellåten. En av mine mest spilte funk låter noen sinne. Jeg har fortsatt LP platen og synes den dag i dag låta er like fresh som i '79.

Dessverre var livet til RJ som en tornado av sex, drugs, rock & roll. Sangene inneholdt ofte referanser til narkotika og på et cover står han også og røyker en joint. Han døde i 2004. I blodet fant politiet spor av alprazolam, diazepam, bupropion, citalopram, hydrocodone, digoxin, chlorpheniramine, methamphetamine og kokain (kilde: Wikipedia). R.I.P. Rick James. Musikken lever videre.

Funk pioneerer

The Isley Brothers. Kom fra gospelmusikk og kastet seg på populærmusikken på 50-tallet. Hadde monsterhits som "shout", "twist & shout" (var vel strengt tatt større med The Beatles), og "It's your thing". Jimi Hendrix spilte faktisk gitar en stund i gruppen!

For en gruppe som er mer kjent for å lage musikk som det, i følge gruppen selv, har blitt laget flere barn til enn noen annen musikk hadde de også en funky side. Og ingen spiller rytmegitar kulere enn Ernie Isley. Bare hør på klippet under. Sangen er "Take me to the next phase".

http://www.youtube.com/watch?v=W6E8UIVcLPw

Slave - ukjente i Norge - stoooort funkband

Slave hadde opprinnelig stort fokus på blåserekka, men i nyere tapninger ble spesielt basspillet til Mark Adams fokuspunktet i musikken (som det kan høres her). Vanligvis var melodiene langt hardere enn eksempelet du finner i linken under, men "Just a touch of Love" viser noe av det særegne ved bandet. Marks bass og Steve Arringtons særegne vokal hvor han ofte strekker toner og vokaler (som Keith Sweat adopterte senere).

Hvis du vil høre hvor tunge de KAN være, så sjekk ut "Stellar Fungk" på youtube. Borderline heavy.

http://www.youtube.com/watch?v=6o0J8pWgy58

Noe å sjekke ut?

Jeg er evig nysgjerrig på ny musikk innen de fleste sjangere. Under denne etiketten finner du forholdsvis nye bekjentskaper som kan være OK å låne et øre til.

Først ut her er Danger Mouse & Sparklehorse (hvilket navn!). Behagelig popmusikk med gode melodier. Dessverre kommer det nok ikke noe mer fra denne gruppen da Mark Linkous (vokalisten i Sparklehorse) tok sitt eget liv i våres.

Japan - som glamrock band

Som lovet kommer et klipp med Japan som glamrock band. De som kun kjenner DS med hans varme, soulfylte stemmer får seg nok et lite sjokk når de hører dette :-). Når det er sagt, låta er full av energi, med kule gitarriff, en mer rockete stemme fra DS og generelt godt driv. Men, langt fra hva Japan utviklet seg til på senere album. 

Melankoliens mester

David Sylvian. Fronfigur i 80-talls bandet Japan. Samarbeidet med en rekke avant garde musikere og gitt ut album spekket med sjelesorg og solnedgang til direkte gitaronani. Visste du forresten at Japan startet som et glamrock band? Jeg legger ut link senere til nettopp det. 

Her har du derimot en av de flotteste melodiene jeg vet om. DS samarbeider her med Robert Fripp, gitarist ekstraordinaire og begge mestrene maler på med stemning og melankoli med tykke strøk. Hør og nyt.

Hendrix på bass?

Bootsy kjører space bassen sin gjennom en haug med pedaler og kommer ut med nærmest syregitar lyd. Har nok gått en del syre gjennom blodårene der også :-)
Hadde Jimi Hendrix spilt bass i stedet for gitar regner jeg med at det hadde vært noe i denne banen. Klippet er for øvrig bare en liten del av en laaaaaaaaaaaang, rolig låt (selv om soloen ikke er spesielt rolig).

Floorburners

Noen låter er bare "floorburners". En av de nyere jeg har sansen for (som for så vidt hermer etter 70-talls disko) er remixen av Justin Timberlake's låt "Rock Your Body (Oakenfold remix)". Svinger bra med en fet beat i bunnen.

Funk

Jeg er nødt til å ha med en del om FUNK hvis jeg skal dele min musikk. Funk er musikk jeg aldri blir lei. Funk er sex, svette, rytme, hjerte og svingende hofter, selve universets musikk :-).
For å forklare hva funk er, har jeg lånt et klipp med Bootsy Collins - "the funkiest grandpa alive". Han startet å spille i bandet til James Brown som 19-åring og ble "flaskematet" rå, usensurert funk av JB. Bare hør på klippet hvor han forklarer hva "on the one" er for noe. Mannen ER funk!

Ryuichi Sakamoto

Japans fremste musiker. Tidligere medlem av Yellow Magic Orchestra (Japansk synthpop band populære på begynnelsen av 80-tallet) samt høyskoleeksamen innen musikk og komposisjon. Spiller keyboard og piano. Har også en fortid som skuespiller (f.eks. den homofile japanske leirsjefen i Merry Christmas Mr. Lawrence). Jobbet med et utall musikere både innen mainstream og mer avantgarde retninger (Iggy Pop, Thomas Dolby, David Sylvian, David Byrne for å nevne noen få). Musikken hans er alltid spennende og du vet aldri helt hva du får før du hører. Har også levert musikk til flere filmer, blant annet nevnte Marry Christmas Mr. Lawrence, Den Siste Keiser og Little Buddha.

Musikk jeg har hørt

Siden jeg hører på rimelig mye forskjellig musikk kommer jeg til å foreslå en del forskjellige melodier og artister jeg lytter til, som gir meg noe, en "feeling", en god melodi, betydningsfulle tekster osv...

Du er selvfølgelig velkommen til å kommentere så mye du vil.

Først ut er litt silkemyk soul fra den tidligere uteliggeren og narkoduden "Kem" (nei, han er ikke nordlending). I august kom hans etterlengtede tredje album, "Intimacy". Musikken ligger nå ennå nærmere Al Jarreau enn tidligere. Kem har brukt evigheter på å ferdigstille albumet og har tydeligvis vært svært opptatt av å få det så "perfekt" som mulig. Resultatet er overbevisende soul-låter, men jeg savner litt "sexyness" som han hadde i bøtter og spann på forrige album. Dette blir litt vel trygt.

Her er et par smakebiter:

http://www.youtube.com/watch?v=wia7U8mz4E0

http://www.youtube.com/watch?v=DydohFSbw6s

Over til en diametralt annen sjanger, progressiv metal, her i form av Porcupine Tree. Et forholdsvis nytt bekjentskap for meg, men fikk litt tenning når jeg fant ut at Richard Barbieri, keyboardisten i Japan, er medlem her. De har noen absolutt herlige, stemningsfylte melodier (har ikke helt fått foten for metallbiten ennå) som kryper under huden din og blir der.

Et par smakebiter:

http://www.youtube.com/watch?v=0Jtc4dF721g

http://www.youtube.com/watch?v=OWSqT1B4qRQ

For ikke å diskriminere mot dyktige kvinner i musikkbransjen presenterer jeg Jill Scott. Poet og musiker med innbydende stemme, fine melodier som blander jazz og r&b samt gode tekster. Blir, ifølge Wikipedia, ofte sammenlignet med Minnie Ripperton og Deniece Williams. Ikke de værste å bli sammenlignet med. Hun har gitt ut tre studioalbum og jobber for tiden med å ferdigstille sitt fjerde album, The Light Of The Sun.

Kos deg med disse:

http://www.youtube.com/watch?v=KLjYnhOdNqc

http://www.youtube.com/watch?v=Qw3Z8Oa7E3Y  (finn frem danseskoene for denne)

23.09.2010:

Så over til et svensk band som dessverre gikk i oppløsning i 2001, men som David Sylvian har re-oppdaget og tatt på seg oppgaven på å gi ut tidligere utgitte skiver på nytt, Thomas Feiner & Anywhen. Melankolsk, en stor dose Nick Cave blandet med en dose David Sylvian i stil. Dette er bare stilfullt og vel verd å investere noen minutter på å høre på.

Her har du et par smakebiter:

http://www.youtube.com/watch?v=WQa6GSIjht4

http://www.youtube.com/watch?v=SEAKYPovggw

Jeg oppdager stadig nye ting. Thomas Feiner viser seg å være god kompis av Matt Johnson, eller The The, som er bandnavnet Johnson har gitt ut musikk under siden starten i slutten av 70-årene. Matt Johnson er nok den musikeren jeg setter høyest av alle. I mine ører, et vaskeekte musikalsk geni. Dessverre gikk han lei musikkbransjen (akkurat som gutta i Talk Talk) og opererer nå mer via sin hjemmeside http://www.thethe.com/ hvor han fra tid til annen gir ut musikk. Har mistet noe av stinget han hadde, men jeg har alltid tid til å låne ham et øre. Gikk fra å skrive, produsere og spille alt selv til å jobbe sammen med folk som Marc Almond, David Johansen, Johnny Marr, Jools Holland, Neneh Cherry, Sinéad O'Conner og Lloyd Cole. Blant de få skivene han har gitt ut er det mange store låter å velge i.

Oppbyggingen av denne sangen er bare.....genial! http://www.youtube.com/watch?v=XoZ0PX1Pp8w
(NB! Spill den så høyt du tør!)

Sang for et brustent hjerte: http://www.youtube.com/watch?v=C_i9BJgbD98

Og for oss som fortsatt har tro: http://www.youtube.com/watch?v=utkuAuCzovw

Dessverre har Sony (grrrrrrrrr) lagt restriksjoner på en god del av videoene på youtube. Ikke lovlige her i landet (dobbelt grrrrrrrrrrrrr!!!)

Søndag 26.9.

Prince kommer til Norge (vel, Bergen i hvert fall). Alle superlativer som kan sies er sagt om denne eminente låtskriveren, produsenten, multi-instrumentalisten, sangeren og musikeren så jeg har ikke mer å tilføye. Men, jeg kan dele min absolutte favoritt Prince låt... Joy in Repetition. Og den må høres live! Her blander Prince jazz, soul og ekte Jimi Hendrix gitarriff. Liveutgaven finner du på albumet "One Night Alone.. The Aftershow". Den viser til fulle hvilken entertainer Prince er, ved at han drar publikum opp og ned som en jojo gjennom hele sangen. Rett og slett magisk! (og det er ikke noen ulempe å ha Larry Graham, mannen som oppfant slap på bass heller)

Linken her er filmet fra et fans ståsted, så lyden er ikke all verden men du kan fortsatt høre hvor rå mannen er:

http://www.youtube.com/watch?v=pmc7CG4x5F8

og her er den med OK lyd, men uten bilde:
http://www.youtube.com/watch?v=XDiRUM_7T1I

Hva med en heavy-ballade? Sevendust med Angel's Son er en av de bedre. Sangen er også veldig ektefølt, da vokalisten mistet lillebroren sin og sangen er dedikert til ham. Melodien har fulgt meg siden den ble gitt ut i 2001. Bandet mistet også et bandmedlem og unnlot i flere år å spille denne melodien, men er nå en hyllest både til nevnte lillebror samt avdøde bandmedlem.

Link finner du her:
http://www.youtube.com/watch?v=jpP0b_CQQi4